Står du der....står du der og gråter inni deg selv? Føler du deg forlatt? Ensom? Venneløs? Eller bare oppbrukt og gammel?
Kjære gode gamle Ektorp. Du er dypt savnet, selv om jeg nå sover på Karlstad. Jeg gnir meg inn til Karlstad, men jeg drømme ennå om deg. Du var god. Du var min faste partner for mange år. Men alt har sin ende.
Jeg ser ut av vinduet mitt, det regner. Det blåser lett. Bladene faller lekent ned fra trærne, akkurat som om de vet at det ikke er altfor lenge til trærne igjen stå som grønn brud. Samtidig vet de at deres tid er kommet og at de aldri mer vil blafre i vårens lune vind. Aldri mer kjenne den gode vinden stryke over den glatte huden. Men det er greit. Det er løvets skjebne. De faller. De har godtatt sin skjebne.