30.11.2010

Syk og "svak"...

Jeg vet ikke om man generelt sett blir svakere av å være syk, kan ikke tro at den allerede svinnende muskelmassen blir enda mindre eller at den svinner hen raskere av den grunn.

Uansett - dette er det jeg tygger på om dagene...
Ikke spesielt spennende...men nå har jeg faktisk hatt feber i snart ei uke i strekk, og attpåtil har jeg klart å pådra meg en skikkelig forkjølelse. Så hu her har vært hjemme fra jobb i dag og ligget under dyna på sofaen. Det blir vel feil å si at jeg har knasket Ibux...men at noen har gått igjennom systemet den siste tiden, er sant. Nå skal jeg prøve meg på jobb i morra, feberen er ikke helt borte, men satser på at litt god søvn og litt mer "knasking" hjelper. Forkjølelsen er det ikke noe å gjøre noe med, den må nesten bare gå over av seg selv. Note to self: nye sko! (føler jeg gjentar meg selv på en eller annen måte....:P)

Det eneste "morsomme" med å være syk er at man sløver, og når man sløver så kan man se mange serier. Så nå har jeg begynt på "No Ordinary Familiy". "The Incredibles" i live versjon. Helt OK. Har bare kommet til episode 5. Uansett....tror den går på TVN eller no i den duren. Syntes jeg så reklame for den her om dagen.

Så bank i bordet (bank bank), nå må feberen stikke til sjøs, sånn at jeg slipper dens nærvær.

Testet jobb i går, med null stemme og feberfantasier:O) Kanskje ikke de villeste fantasiene, men fantaserte om sofaen i alle fall. Hadde også utviklings-samtaler til klokka halv seks, så var ikke hjemme før seks. Og da flata man bare rett ut og fant frem vann og Ibux.

Ojoj...litt klaging er vel lov? Det er vel derfor man har en blogg også. Som tja - tre fire personer leser. Men da når klagene i alle fall ut til en liten del av Norges befolkning. Snart kan jeg snart tjene penger på bloggen min. Fri Ibux til folket! YES!

28.11.2010

Julebakst i boks=)


Selv om deigen er kjøpt på IKEA, så smaker de pepperkaker. Vi hadde en liten bakedag i dag, og resultatet ble karameller, pepperkaker og Sarah Bernard...("Deigen skulle kjevles ut, ikke sprøytes ut..." sitat Espen). Men det ser lovende ut:)

Så litt småsyk i det siste, med feber og greier, har ikke helt gitt slipp ennå, men jeg satser på snarlig bedring. Har også klart å pådra meg forkjølelse. Ikke så rart i grunn. Jeg må virkelig kjøpe nye vintersko!! OG ei ny vinterjakke hadde ikke vært dumt og minn meg på: det ser ikke så dumt ut med lue! Sveisen er ikke så viktig:P Pleier å være flink til å bruke lue, men litt dårlig start på sesongen.

Ellers var jeg på konsert på Parkteateret i går. Var i utgangspunktet litt skeptisk til å stikke ut, med tanke på sykdom og slikt. Men det gikk bra ( selv om jeg våknet opp uten stemme i morrest:P). Trondheimsband som heter 22. Best beskrevet som litt Glampoprock. De overrasket faktisk positivt. Billetten kostet 170,- så hadde de ikke spilt bra, hadde jeg nok blitt litt skuffet. Men man fikk jo valuta for pengene. Hyggelig kveld. Tok nattbussen hjem og klamret meg til veska mi og kikket mistenksomt rundt meg. Ingen som prøvde å rane meg denne kvelden. Så ble det gigakebab (som ligger fint i kjøleskapet i tro om at noen kommer til å spise de, men jeg må nok skuffe den...ingen vil ha deg..)..og det var LITEN kebab. Men de lasser på som om det skulle være snø som skal kjøres vekk. Ekstra ekstra mais.....jaja..ikke var det særlig godt heller...menmen. Kebab har vel aldri vært særlig godt, det er vel mer en mental ting. AH - må ha nattmat.

Så - det var de siste dagene. Litt sykdom og sengeligging, mye søvn, konsert og pepperkakebaking:) I morgen skal jeg ha utvilkingssamtaler, føler meg ikke helt klar for det. Synes det er vanskelig å være ressurslærer og samtidig skulle ha kontaktlæreransvar for ett par elever. Jeg skjønner tankegangen og at arbeidsmengden til kontaktlærerne skal bli redusert. Hadde jeg hatt flere enn fire fra en klasse, så hadde det kanskje hjulpet mer. Jaja, man kan ikke skjønne alt her i verden.

23.11.2010

O'herlige kaffemaskin:)


Endelig har vi også kjøpt oss kaffemaskin, om ikke den lekreste på markedet, så funker den i all fall veldig bra=) God kaffe ble det også. Og det å slippe og trakte kaffe, klager ingen over=) Genialt spør du meg.

Etter helgens fatale nattbusstur har det da blitt a: ny lommebok på meg (samme som den gamle, kan jo ikke slutte trenden!) og b: ny mobil=) Yess da..en skikkelig grepa en, Samsung Galaxy S. Android! Så nå kan møkkafolka kose seg med min gamle, hadde de robbet meg i dag, hadde de fått en langt bedre og dyrere mobil! Haha....Har også besluttet at jeg skal ha en "fest/utpåtur" mobil, siden nå dette skjedde. Samt safe og henglås på veska. Kanskje vel i overkant, men man har jo bittert fått erfare at det er mange slemme og uærlige folk der ute. Nå får jeg se om jeg får igjen noe på forsikringen for dette kalaset da...

Samt en hyggelig bursdagsmiddag med biff, fløtegratinerte poteter, sjysaus og asparages, akkompagnert av et glass rødvin. Det var en fin fin avslutning på dagen. Gavedrysset lot vente på seg, men store deler av mobilen var gave og jeg fikk gavekort på nytt kompakt kamera, samt masse vin og annet:) Klager ikke. Men det er jo ikke som å være 5, for å si det på den måten. Og ja, dette var den bortskjemte og materialistiske meg. Jeg kan vel ikke legge den under en stol heller....jeg liker vel enkelte ting, selv om sofaen og stuebordet ser ut som de har vært igjennom en eller annen krig:P

Og jeg har også tid til å skrive dette på jobb..hmm....her får jeg bare tilføye at ja, nå har jeg planlagt neste time og er i god rute. Samt at jeg kan touchmetoden, så det tar meg ikke lange stunden og skrive noen velvalgte ord på bloggen min.

Enn så lenge=)

21.11.2010

Håper du koser deg og får stor glede....

...av mobilen min..

Helt utrolig frekt og lite greit å stjele mobilen på nattbussen. Jeg blir så forbanna, både på meg selv, men også må frekke folk som ikke har noen hemninger, eller samvittighet for den saks skyld. En mobil er en ting, som ja, kan erstattes. Men uansett - helt utrolig hva folk får seg til å gjøre. I en stappfull nattbuss, fulle folk, ampre folk, er det ikke alltid like lett å vite hva som skjer. Jeg stiller også spørsmålstegn til politet, da jeg faktisk har ett oppringt nummer. Jeg tror at dette er noe de kan spore raskt opp, hadde jeg vært en annen person, en "viktigere" person, hadde vel de tatt seg tid til å sjekke ut dette. Men jeg er ikke viktig nok, så dette havner nederst i bunken og mobilen kan jeg vinke farvel til.

Det kjedeligste var vel filene jeg hadde på mobilen. Og det faktum at jeg føler ulykken forfølger meg. Enten er jeg bare veldig klumsete og lite observant, eler uheldig. Det er den 2 lommeboken jeg får stjålet i Oslo. Og det bare på et år. Det er helt utrolig. Det er det 3 visakortet jeg må fikse etter å ha blitt frastjålet det også. Og den tredje lommeboken jeg må kjøpe. Nå skal jeg kjøpe meg en liten safe tror jeg. OG jeg skal aldri bruke den sorte vesken på byen mer. Den har jeg mistet en mobil ut i fra tidligere. Heldigvis fikk jeg den tilbake, noen ærlige mennesker finnes heldigvis i dette landet. Men de ærlige menneskene er ikke de som stjeler på nattbussen og ringer til Marokko midt på natten. Faen sier jeg bare. At det går an. Og at det ikke finnes et snev av samvittighet hos folk. De prøvde seg også på flere på samme bussen, men kunne vel gå fornøyde hjem etter at de fikk sneket min ut av vesken i folkemyldret på bussen.

Filene er private. Det er bilder og filmer. Jeg synes sånn er ufattelig kjedelig. Det er vel det verste med å miste mobil og kamera o.l. og meldinger....i alle fall tenker jeg sånn at det er privat og ikke ment for andres øyne.

Det er også helt utrolig upraktisk. Nå takker jeg min bedre halvdel for at han jobber der han gjør, så det lo jo både simkort og mobil slengende hjemme. Så jeg kan ha kontakt med omverdenen. Men må dessverre kjøpe ny mobil (igjen), fikse nytt førerkort (igjen - det tok bare et halvt år sist gang, siden de er oppe på dagtid og jeg er på jobb på dagtid). Håpløst deluxe spør du meg. ÅÅÅ....vart så irritert, og lei meg...Typisk min uflaks at sånne ting skjer.

Så - uten lommebok og mobil...herlig..typisk min flaks! Og - i lommeboka lå så klart busskortet, som jeg nettopp hadde kjøpt. Heldigvis har jeg navn på kortet og kvitteringen på kjøpet hjemme. Så jeg satser på at jeg reiser med kvittering inntil videre og at jeg får refundert litt av beløpet. Jeg har jo betalt, så fanden inni meg har ikke tenkt å betale noe til Ruter før den 19.desember. Betalt er betalt.

Dette er vel det man kan kalle et gladinnlegg? Eller...vel, jeg skal komme sterkere tilbake neste gang.

Man skulle nesten ikke tro det gikk ann å miste alt på en gang. Eller - er dette et tegn på hvor materialistiske vi er? Det er jo ingen som har dødd eller blitt skadet. Det er bare ting...Men jeg tror nok jeg trenger ett par dager på å fordøye saken.

14.11.2010

I beste velgående...

Nå har vinteren sneket seg inn på oss, men om det er samme greia som i fjor, kommer ikke snøen før etter jul. Spesielt her i nede i sentrum (velvel, jeg regner i alle fall Carl Berner som sentralt).

Hva har så skjedd i det siste i mitt liv? And here it goes...
I helgen hadde jeg koselig besøk fra Meråker - alltid hyggelig med litt slekt på besøk. Fikk elgsteik også...eller, det vil si, jeg fikk gleden av å tilberede elgsteik avec. Det ble ovnsbakt fennikel, sjysaus (med en dæsj fløte), fløtegratinerte poteter, en soppstuing (som om vi ikke hadde nok tilbehør fra før) og til slutt baconsnurrede rosenkål. Litt rødvin i glasset gjorde dette til en god fredagsmiddag=) Klager ikke når man får servert elg i allefall, det er ikke hverdagskost her i gården.

Ellers tusler og går dagene. Det går for det meste i jobb, øving til julekonsert med KORET og...ja, prøver også å være litt sosial..

Forøvrig er det snart duket for bursdagsfeiring. To på rad, først min 20 - årsdag, deretter blir bedre halvdel faktisk 30! Og det er jo så klart JEG som er engstelig for dette og som tenker på dette. 30 30 30 30 30...da er man jo faktisk litt gammal. Espen derimot, ofrer ikke dette særlig mye tankevirksomhet, heldigvis har han en som tenker på det for minst to! Krisemaksimering, verdens ende...osv osv.

Vel vel...er vel ikke til å unngå dessverre, selv om man noen ganger skulle ønske at tiden kunne stå stille, eller gå litt saktere.

Hadde vel egentlig ikke så mye på hjertet som jeg trodde. Får prøve å oppdatere litt oftere. Det er jo ikke mangelvare på ting jeg vil formidle. Mye på hjertet som alltid.

Enn så leng.