Jeg er nok av den typen som til tider lar meg irritere, ikke nødvendigvis av små ting, eller store for den saks skyld. Her er saken:
Torsdag.
Jeg er hjemme alene, mens min bedre halvdel er på fest og tenker at jeg kan jo legge meg litt tidlig, siden jeg faktisk må opp stygg tidlig (om du ikke allerede har fått det med deg). Kryper til sengs, litt senere enn planlagt, rundt midnatt, og lukker øynene. Men hva er det jeg hører? Latter, roping...dører som slamres og noen som banker i vegger/tak og gulv (en av delene i alle fall). Jeg kjenner at det irriterer meg litt, men stikker fingrene i øra og snur meg den andre veien. Etterhvert sovner jeg.
Fredag.
Jeg er ikke hjemme alene, min bedre halvdel sitter ved siden av meg i sofaen og flirer til ett eller annet på tvn. De under oss (les de samme som snudde leilligheten opp ned torsdag) har fest. Bassen dunker lett i gulvet. Helt greit, tenker jeg. Klokka er jo tross alt ikke mer enn 23.30, og det er jo også tross alt fredag. Jeg sovner på sofaen og tenker at jeg burde nok finne senga. Rundt halv ett kryper jeg til sengs...kanskje litt tidlig, men heller sove i seng enn på vond sofa....Bassens rytmiske dunk har ebbet ut og jeg sovner med nesa i boka. Klokka 04.00!! våkner jeg av at noen griseler...jeg skvetter til og lukker vinduet. Men, hva er det jeg hører? Joda...rytmiske dunk finner veien til soverommet. Jeg kjenner at det hadde vært godt å sove litt...klokka fire er litt? tidlig å stå opp en lørdag. Jeg snur meg til alle retninger, dyna over hode, fingre i øra. Det funker ikke. Jeg står opp og gjør et privat ærend, før jeg gir senga og bassen en ny sjanse. Da jeg skjønner at dette ikke går....står jeg resolutt opp og kler på meg, går ut døra og ned til etasjen under. Men jeg skal være grei..jeg ringer på døra..
...jeg hører lyder..jeg hører noen sier "OPS"...noen nærmer seg døra. Den åpnes...to fulle menn ser i mot meg...."Hei...Unnskyld meg, men dere kunne ikke dempet musikken litt. Dere skjønner at vi har soverom rett ovenfor og den bassen kjennes godt i gulvet?". Forklarer dette ganske inngående, usikker på om det går inn. Musikken slås av og de beklager litt....jeg sier "klokka er jo tross alt halv fem..."..det hadde visst noen gått glipp av. Det hele ender med at de inviterer seg selv på fest hos oss i kveld...haha...da jeg høflig sier.."tja, jeg vet ikke helt, det blir nok litt fullt"....tror du ikke at jeg blir invitert til dem. Plassmangel skal det ikke stå på. Jeg må le litt...jeg sier takk og tusler, trøtt, opp til senga.....
Klokka nærmer seg fem og jeg får ikke sove...skravlingen nedenunder blir høyere..det går kanskje 20 minutt, og DER kom bassen på igjen. Jeg vrir meg i ytterligere en halvtime før Ole Blund tar meg.
Jeg bryr meg ikke alltid om små ting, eller store for den saks skyld, men søvn er ganske hellig...jeg har allerede forfattet et lite klagebrev i hodet. Vi får se. Jeg synes det er helt greit at det kan bli ganske sent på fredager og lørdager. Det har jeg forståelse for. Men innenfor rimelighetens grenser. Så får vi se om bassen holder meg våken flere netter...i natt blir det vel ikke et problem dog...for her skal det spilles så høy musikk at veggene der nede ramler sammen slik at de ikke kan bankes i....taket kan ramle ned i huet på dem, slik at de ikke kan slå i veggen..gulvet..ja, om vegger og tak ramler sammen regner jeg med at gulvet farer i samme slengen, så det er ingen bekymring.
Det er stille før stormen.....
21.11.2009
14.11.2009
Klisjeaktig...tida går fort! Bolig meg her og der....!
Jada, det er vel ikke å skyfle under bordet. Tiden går virkelig fort, og denne uken har fløyet avgårde..jeg synes det ikke er særlig lenge siden jeg satt her sist og noterte ned noen tanker forrige søndag. Og..need I remind you, det er LØRDAG i dag...neste ei uke...OMG...(lissom)..Nok tull.
Uka her har vel stort sett gått til jobbing, OG ikke minst har vi fått bekreftet at vi får flytte inn i leilligheten vår 11.desember. Vi skulle opprinnelig ta over 1.februar. Jada...det pleier å løse seg for snille barn, er det ikke det de sier. Vi har faktisk hatt rimelig gullhår en viss plass når det kommer til bolig. For å starte for ett par år tilbake. Det er 2006, august, Trondheim. Studietid. Først etter 1,5 år sammen ved Voll Studentby, fant vi ut at det var på tide å flytte ned i sentrum, eller i det minste vekk fra studentbytilværelsen. Etter mange visninger, og jeg er fremdeles sjokkert over hva folk leier ut til blodpris. Det var panelvegger, tak og gulv, det var skeive gulv og vegger, det var interiør fra forrige århundre (kanskje ikke såå ille), men brune sponplater som kjøkkeninnredning er vel ikke det lekreste man kan ha? Etter disse visningene ble vi oppringt og havnet så på visning i Sandgata. Som da skulle vise seg å bli vårt hjem de neste 2,5 årene....så bestemmer vi oss for å reise til Oslo. Jeg er da ferdig studert, tidspunkt:2008. Vi reiser vekk 1 mnd for egentlig ikke å ha noe særlig å komme tilbake til, noe sted. Ei venninne vet av ei som har en leillighet på Kampen i Oslo. Vi rekker såvidt og få sofa og noen møbler inn før vi reiser til Cuba...Ganske tilfeldig og veldig greit for vår del, siden vi ikke hadde tid til å gå på visninger i Oslo....første og beste. Men trivelig var det, selv om det var rimelig lite og planløsningen var litt tilfeldig.
Deretter, finner vi ut at vi skal si opp, kontrakten går ut, og vi har bodd ett år på Kampen. Plutselig står vi uten hus.....men da klikker man seg bare inn på hybel.no og finner en leillighet som skal leies ut for 4 mnd. Planen er jo på dette tidspunktet og kjøpe leillighet. Panikken sprer seg litt etterhvert. Vi får ikke lån den første gangen vi søker..jeg får meg fast vikariat og vips! har vi ett lån. MEN, så begynner tiden å gå...de 4 mnd blir til 2, de blir til 1,5 og vi har ikke kjøpt leillighet. Vi reiser litt på tur og legger visningene litt til sides. Alle rundt oss lurer fælt på hva som skjer....forhåndsgodkjenningen går snart ut....vi stikker på 5 visninger en søndag..mandag er vi eiere av en kjekk leillighet. Uten balkong vel og merke og i et gammel borettslag. Men rimelig sentral og fint oppusset. Vi er fornøyde. Men så er det et lite aber, vi får ikke overta før 1.februar..Vi spiser middag til Espens mor, som sier at det alltid har løst seg for oss...og neste dag får jeg en telefon fra selgeren. Leietagerne (som bodde der vi skal inn), har gjort det slutt og vi kan ta over i midten av desember, EI uke før vi må ut i fra GamleByen. Vel, det er lov å ha litt hell med seg er det ikke? Så i desember 2009, er vi eiere av en 52m2 leillighet på Carl Berner...og vi flytter også inn. Alt er reddet. Jeg fryktet at det skulle bli verdens stussligste jul, plassert på en eller annen madrass i Oslo, med kofferten som sengekamerat. Vel, det årne sæ:)(som æ alltid sei).
Så.....det var historien om boligsituasjonen vår!
Uka her har vel stort sett gått til jobbing, OG ikke minst har vi fått bekreftet at vi får flytte inn i leilligheten vår 11.desember. Vi skulle opprinnelig ta over 1.februar. Jada...det pleier å løse seg for snille barn, er det ikke det de sier. Vi har faktisk hatt rimelig gullhår en viss plass når det kommer til bolig. For å starte for ett par år tilbake. Det er 2006, august, Trondheim. Studietid. Først etter 1,5 år sammen ved Voll Studentby, fant vi ut at det var på tide å flytte ned i sentrum, eller i det minste vekk fra studentbytilværelsen. Etter mange visninger, og jeg er fremdeles sjokkert over hva folk leier ut til blodpris. Det var panelvegger, tak og gulv, det var skeive gulv og vegger, det var interiør fra forrige århundre (kanskje ikke såå ille), men brune sponplater som kjøkkeninnredning er vel ikke det lekreste man kan ha? Etter disse visningene ble vi oppringt og havnet så på visning i Sandgata. Som da skulle vise seg å bli vårt hjem de neste 2,5 årene....så bestemmer vi oss for å reise til Oslo. Jeg er da ferdig studert, tidspunkt:2008. Vi reiser vekk 1 mnd for egentlig ikke å ha noe særlig å komme tilbake til, noe sted. Ei venninne vet av ei som har en leillighet på Kampen i Oslo. Vi rekker såvidt og få sofa og noen møbler inn før vi reiser til Cuba...Ganske tilfeldig og veldig greit for vår del, siden vi ikke hadde tid til å gå på visninger i Oslo....første og beste. Men trivelig var det, selv om det var rimelig lite og planløsningen var litt tilfeldig.
Deretter, finner vi ut at vi skal si opp, kontrakten går ut, og vi har bodd ett år på Kampen. Plutselig står vi uten hus.....men da klikker man seg bare inn på hybel.no og finner en leillighet som skal leies ut for 4 mnd. Planen er jo på dette tidspunktet og kjøpe leillighet. Panikken sprer seg litt etterhvert. Vi får ikke lån den første gangen vi søker..jeg får meg fast vikariat og vips! har vi ett lån. MEN, så begynner tiden å gå...de 4 mnd blir til 2, de blir til 1,5 og vi har ikke kjøpt leillighet. Vi reiser litt på tur og legger visningene litt til sides. Alle rundt oss lurer fælt på hva som skjer....forhåndsgodkjenningen går snart ut....vi stikker på 5 visninger en søndag..mandag er vi eiere av en kjekk leillighet. Uten balkong vel og merke og i et gammel borettslag. Men rimelig sentral og fint oppusset. Vi er fornøyde. Men så er det et lite aber, vi får ikke overta før 1.februar..Vi spiser middag til Espens mor, som sier at det alltid har løst seg for oss...og neste dag får jeg en telefon fra selgeren. Leietagerne (som bodde der vi skal inn), har gjort det slutt og vi kan ta over i midten av desember, EI uke før vi må ut i fra GamleByen. Vel, det er lov å ha litt hell med seg er det ikke? Så i desember 2009, er vi eiere av en 52m2 leillighet på Carl Berner...og vi flytter også inn. Alt er reddet. Jeg fryktet at det skulle bli verdens stussligste jul, plassert på en eller annen madrass i Oslo, med kofferten som sengekamerat. Vel, det årne sæ:)(som æ alltid sei).
Så.....det var historien om boligsituasjonen vår!
08.11.2009
Søndagstanker...
Herlig med en lat søndag..uten fyllenerver og det som pleier å høre søndager til..
Dette har vi fått gjort i dag...
Sovet lenge....vasket gulv og støvsuget, vasket kopper...tuslet ut en tur..sett cupfinale...i alle fall hadde vi tv'n i bakgrunnen (enkelte av oss var vel ikke like engasjerte i det som foregikk på skjermen). Deretter har hobbykokken Elisabeth lagd middag...og her skal du få høre hva som serveres i dag..(ble servert..kommer til å bli servert).
- Torsk, marinert med sitronpepper, hvitløk, biter av champignong og purre, litt smør for smakens skyld
- Potetbåter, marinert med hvitløk og litt chili, et snev paprikakrydder for fargens del..under er det gulrot og brokkoli....
- Hjemmelaget fiskesaus...buljong, løk/paprika/purre og gulrot finhakket i biter og litt krydder...(hemmelig)...
Dette skal nok smake godt, da jeg i skrivende stund venter på at det hele skal bli ferdig..:)
Så blir det en liten film og slikt utover....me like me like...
Dette har vi fått gjort i dag...
Sovet lenge....vasket gulv og støvsuget, vasket kopper...tuslet ut en tur..sett cupfinale...i alle fall hadde vi tv'n i bakgrunnen (enkelte av oss var vel ikke like engasjerte i det som foregikk på skjermen). Deretter har hobbykokken Elisabeth lagd middag...og her skal du få høre hva som serveres i dag..(ble servert..kommer til å bli servert).
- Torsk, marinert med sitronpepper, hvitløk, biter av champignong og purre, litt smør for smakens skyld
- Potetbåter, marinert med hvitløk og litt chili, et snev paprikakrydder for fargens del..under er det gulrot og brokkoli....
- Hjemmelaget fiskesaus...buljong, løk/paprika/purre og gulrot finhakket i biter og litt krydder...(hemmelig)...
Dette skal nok smake godt, da jeg i skrivende stund venter på at det hele skal bli ferdig..:)
Så blir det en liten film og slikt utover....me like me like...
04.11.2009
Høstens depresjoner.........
Vinteren har såvidt begynt å snike seg innpå oss. I dag truet den oss fra klar himmel med noen små snøfnugg. Jeg kjente at panikken begynte å spre seg umiddelbart. Jeg liker virkelig ikke denne tiden som hverken er høst eller vinter. Det regner, blåser, "snør" og er i bunn bare mørkt og ekkelt. Dessuten blir jeg så utrolig trøtt. Det være seg jernmangel, solmangel eller mangel på ett eller annet - rett og slett mangelvare...dette vites ikke helt sikkert. Men jeg vet at de ikke er særlig glade i å selge jernpiller på apoteket uten at man har vært hos doktoren, så jeg har avstått fra begge deler.
Ellers er det ikke noe særlig gla budskap å spre her fra sør...jobb er helt greit, merker at det tar litt på å være ny og det tar litt på med 20 små som er høyt og lavt til tider. Jada..de har roet seg betraktelig ned..men...innemellom...ei nevnte at man som nyutdannet og ny i yrket, kunne få en såkalt "oktoberdepresjon" eller no i den duren (husker ikke helt ordrett). For å trøste, jeg er ikke deprimert, men mer lei....og det har jo ikke gått så lang tid. Mange begynner allerede å spørre om jeg skal fortsette neste høst og foreldre lurer også på hva som skjer...foreldre vil også gjerne at samme person gjerne skal følge sine små håpefulle ett par klasser oppover...ja, forresten, det er visstnok "lov" å skrive/si/omtale "trinn" som klasse igjen. Haha....sutregjeng sier jeg bare. Det er alltid ett eller annet synes jeg med den norsk skolen. Ett eller annet..velvel, man må vel ha noe å klage over. For er det noe lærere kan, er det å klage. Over ferie, lønn, ungene, planleggingen og lignende. Jeg synes det har gått litt langt, når jeg selv tar meg i å klage.
I NEED A HOLIDAY!!!
Ellers er det ikke noe særlig gla budskap å spre her fra sør...jobb er helt greit, merker at det tar litt på å være ny og det tar litt på med 20 små som er høyt og lavt til tider. Jada..de har roet seg betraktelig ned..men...innemellom...ei nevnte at man som nyutdannet og ny i yrket, kunne få en såkalt "oktoberdepresjon" eller no i den duren (husker ikke helt ordrett). For å trøste, jeg er ikke deprimert, men mer lei....og det har jo ikke gått så lang tid. Mange begynner allerede å spørre om jeg skal fortsette neste høst og foreldre lurer også på hva som skjer...foreldre vil også gjerne at samme person gjerne skal følge sine små håpefulle ett par klasser oppover...ja, forresten, det er visstnok "lov" å skrive/si/omtale "trinn" som klasse igjen. Haha....sutregjeng sier jeg bare. Det er alltid ett eller annet synes jeg med den norsk skolen. Ett eller annet..velvel, man må vel ha noe å klage over. For er det noe lærere kan, er det å klage. Over ferie, lønn, ungene, planleggingen og lignende. Jeg synes det har gått litt langt, når jeg selv tar meg i å klage.
I NEED A HOLIDAY!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)