Jada, det er vel ikke å skyfle under bordet. Tiden går virkelig fort, og denne uken har fløyet avgårde..jeg synes det ikke er særlig lenge siden jeg satt her sist og noterte ned noen tanker forrige søndag. Og..need I remind you, det er LØRDAG i dag...neste ei uke...OMG...(lissom)..Nok tull.
Uka her har vel stort sett gått til jobbing, OG ikke minst har vi fått bekreftet at vi får flytte inn i leilligheten vår 11.desember. Vi skulle opprinnelig ta over 1.februar. Jada...det pleier å løse seg for snille barn, er det ikke det de sier. Vi har faktisk hatt rimelig gullhår en viss plass når det kommer til bolig. For å starte for ett par år tilbake. Det er 2006, august, Trondheim. Studietid. Først etter 1,5 år sammen ved Voll Studentby, fant vi ut at det var på tide å flytte ned i sentrum, eller i det minste vekk fra studentbytilværelsen. Etter mange visninger, og jeg er fremdeles sjokkert over hva folk leier ut til blodpris. Det var panelvegger, tak og gulv, det var skeive gulv og vegger, det var interiør fra forrige århundre (kanskje ikke såå ille), men brune sponplater som kjøkkeninnredning er vel ikke det lekreste man kan ha? Etter disse visningene ble vi oppringt og havnet så på visning i Sandgata. Som da skulle vise seg å bli vårt hjem de neste 2,5 årene....så bestemmer vi oss for å reise til Oslo. Jeg er da ferdig studert, tidspunkt:2008. Vi reiser vekk 1 mnd for egentlig ikke å ha noe særlig å komme tilbake til, noe sted. Ei venninne vet av ei som har en leillighet på Kampen i Oslo. Vi rekker såvidt og få sofa og noen møbler inn før vi reiser til Cuba...Ganske tilfeldig og veldig greit for vår del, siden vi ikke hadde tid til å gå på visninger i Oslo....første og beste. Men trivelig var det, selv om det var rimelig lite og planløsningen var litt tilfeldig.
Deretter, finner vi ut at vi skal si opp, kontrakten går ut, og vi har bodd ett år på Kampen. Plutselig står vi uten hus.....men da klikker man seg bare inn på hybel.no og finner en leillighet som skal leies ut for 4 mnd. Planen er jo på dette tidspunktet og kjøpe leillighet. Panikken sprer seg litt etterhvert. Vi får ikke lån den første gangen vi søker..jeg får meg fast vikariat og vips! har vi ett lån. MEN, så begynner tiden å gå...de 4 mnd blir til 2, de blir til 1,5 og vi har ikke kjøpt leillighet. Vi reiser litt på tur og legger visningene litt til sides. Alle rundt oss lurer fælt på hva som skjer....forhåndsgodkjenningen går snart ut....vi stikker på 5 visninger en søndag..mandag er vi eiere av en kjekk leillighet. Uten balkong vel og merke og i et gammel borettslag. Men rimelig sentral og fint oppusset. Vi er fornøyde. Men så er det et lite aber, vi får ikke overta før 1.februar..Vi spiser middag til Espens mor, som sier at det alltid har løst seg for oss...og neste dag får jeg en telefon fra selgeren. Leietagerne (som bodde der vi skal inn), har gjort det slutt og vi kan ta over i midten av desember, EI uke før vi må ut i fra GamleByen. Vel, det er lov å ha litt hell med seg er det ikke? Så i desember 2009, er vi eiere av en 52m2 leillighet på Carl Berner...og vi flytter også inn. Alt er reddet. Jeg fryktet at det skulle bli verdens stussligste jul, plassert på en eller annen madrass i Oslo, med kofferten som sengekamerat. Vel, det årne sæ:)(som æ alltid sei).
Så.....det var historien om boligsituasjonen vår!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar