Tanker ved ukens slutt...

Det er ett par ting jeg har lyst til å kommentere i den anledning..

Følgende....
Jeg går til jobb, bak meg kommer det ei travel dame, med høyhælte sko som klikker i det skoen treffer asfalten, klikk, klikk, sier det i det hun traver forbi meg - og jeg oppdager til min store forskrekkelse at det er en mann.

Det er så mange menn her i denne byen som har sko som klikker når de går....jeg fatter ikke..og hver eneste gang tar jeg feil og tror det er ei dame. Jeg tenker, er det ikke flaut å gå rundt og klikke som ei dame i høyhæla sko? I det denne tanken såvidt rekker å fordøyes hører jeg nok ei dame komme gående bak meg..:P

Det er også en kjensgjerning at alle i denne byen (som er fra Oslo) har det travelt. Uansett om de har flere timer på seg traver de avgårde i hui og hast som om det skulle brenne under skoa dems. Dette skjønner ikke jeg meg helt på i det jeg kommer loffende, neste subbende til jobb, eller hvor enn det måtte være i et traust tempo. Det er ikke det at jeg ikke kan gå fort, jeg pleier å måtte raske litt på når jeg skal til jobb, for søvnen min er veldig dyrebar og det er utrolig kjedelig å stå opp kvart på sju (06:45). Men jeg går da i det minste ikke fremover, med stress i øyna. Neida, her har du dama som gjerne kommer 2 min for seint fordi hun ikke går raskt nok til jobb. Så, hva er det med alle travle mennesker? Jeg tror ikke man har noe igjen i den store sammenhengen for å stresse seg igjennom livet. Man må kunne stoppe opp, se seg om i grøftekanten, nyte lukten av høst, se på høstfargene på det falne løvet på bakken. Dette kan ikke travle mennesker tillate seg der de haster forbi, mens en stakkar ikke rekker å tenke seg om før de har lagt deg bak det og du for dem har blitt til en liten, ubetydelig, flekk i det fjerne. En flekk som tok seg altfor god tid..en flekk som ikke hadde det travelt med å komme på jobb, men travelt med å nyte resten av den tiden man har igjen.

Dette er noe jeg da har tenkt på i det siste. Når jeg går til jobb dukker det ofte opp tanker om ting og tang..jeg tenker da at dette må jeg huske å skrive ned i bloggen min slik at verden også kan ta del i mine tanker. Det har jeg da gjort, følte meg litt poetisk denne gangen..eller hva?

Nå er det i alle fall på tide å bryte opp tankerekken med litt søvn, før det sosiale kaller...

God fredag alle sammen:)