Hijab meg her og der...

Vi har vel alle fått med oss diskusjonen som pågår rundt bruk av hijab i det norske politiet. Noen er enige og andre er uenige. Jeg for min del, som da ikke klarer å forholde meg særlig nøytral, er for full religionsfrihet, men må nok innrømme at jeg stiller meg svært skeptisk og negativ til innføring av dette hodeplagget. Som kvinnen i artikkelen fra Dagbladet (les den her )uttaler, vil det å bruke hijab på jobb føre med seg merbetydninger og man drar religionen mer inn i jobben enn høyst nødvendig. Som hun også sier så er det opp til en selv hva man praktiserer på privaten og det man gjør i jobb sammenheng.

For all del, jeg er for kvinnelig politi jeg, jeg mener de kan tilføre mye godt til samfunnet og til jobben generelt, men ja, jeg må nok si meg enig med henne i at det passer fritiden bedre.

Og hva er det forresten med muslimer som krever sin rett og roper høyest av alle? Er det så undertrykte? Har de ikke lik rett til å utøve sin religion? Her i Norge kan du tro på hva du vil, men det noen glemmer er jo at Norge opprinnelig er et kristent land, som er tuftet på gamle, kristne tradisjoner. Norge er også et tja, for å ikke bruke et feil uttrykk, nasjonalistisk land, i denne sammenhengen tenker jeg, at vi feirer 17.mai i vårt lands farger, vi elsker å gå på søndagstur uten mål og mening, kvikk lunsjen i sekken og kakaoen ikke langt unna, vi liker langrenn, vi er gode på langrenn. Veldig lite av dette er ting utenforstående skjønner seg på, men dette er en del av den tradisjonen og den kulturen vi nordmenn setter stor pris på. Det å tilpasse seg dette, kan man jo skjønne blir svært vanskelig. Selv om jeg også vil påstå at vi nordmenn har et stort sinn og er rimelig runde rundt kantene når vi vil.

Nok om det, over til hva det egentlig dreide seg om. Jeg er ikke for hijab bruk, eller noe annet religiøst klesplagg i politiet, eller det være seg andre yrker. Jeg synes at man skal være religionsnøytral og heller gjenspeile det yrket man har valgt seg. Som kvinnen i artikkelen også nevner, har dette noe med fellesskapsfølelsen. Muslimske kvinner som velger politiutdannelse vil jo være i et mindretall og finne seg selv som en aldri så liten minoritet, vil de fremheve dette? Noe som er viktig er jo det å kunne ha et fellesskap, hvor alle er like...det skulle man i alle fall tro.

Så, inkludering meg her og hijab meg der. Jeg vet ikke hva som er det beste trekket å gjøre jeg, men er i tvil om innføring av religøse hodeplagg er det viktigste. Og sånn helt til slutt, hvorfor er det igjen, alltid de muslimske som roper høyest? Har ikke hørt noe om kalottinnføring eller et stort ønske om samelue!