Bare på et par strakser har tiden gått ubegripelig fort. Fra å være den nye studenten i Trondheim, til å være den ferdig utdanna studenten, som har drukket altfor masse vin på 3B før hun ble 20, pilset nok på Mormors, danset litt for mye på Supa og ellers levd livets glade og trygge dager som student i Bartebyen. Etablert seg har hun også. Det var det neppe noen som skulle ha trodd etter å ha forlatt hjemmets lune, trygge rede i en alder av 18 år. 18 år og aldri bodd hjemmeifra. Ut på tur til Moelv og folkehøgskole og deretter til Trondheim for å studere. Dette er da 5 år siden. Og her sitter jeg, ferdig med mine lærerstudier, veletablert med kjæreste og hele pakka (ikke noe bikkje, Volvo eller skrikerungen enda min strikkende mor, om du skulle noen gang se dette). Uansett - etablert har man klart å bli. På vei til en litt usikker tid i Oslo, uten jobb, uten leillighet, i det hele tatt ikke særlig mye klart. Men noe er sikkert, det blir spennende å ta fatt på en ny era, sammen med min kjære, og sammen med andre venner i den store skumle hovedstaden vår. Forhåpentligvis får jeg tatt opp kontakten med venner som jeg ikke har kunnet truffet like mye de siste årene som ønskelig. Jeg gleder meg virkelig men er samtidig veldig spent.
Jeg har da nettopp sett Sex og Singelliv filmen og lurer kanskje på om det snek seg inn litt følelser med den filmen. Forøvrig en fin fin film som jeg kan anbefale alle!=) Det å skrive det man har på hjertet er faktisk ikke så veldig dumt, men det å legge det ut på nettet er kanskje ikke så lurt når jeg tenker meg om?! Eller? Velvel - ett sted må man vel begynne.
Så når skal jeg bli kjendis? Når skal jeg bli rik og velrennomert?
En ny era står på trappene og jeg gleder meg til å tre inn i den, samtidig som jeg er skeptisk, redd for hva den vil bringe, samtidig som jeg gleder meg til hva den vil bringe.
Nei, klisjeer og sutring vekk vekk...Jeg har i alle fall fått vekk litt småpjatt...er jeg skikkelig heldig så er det sikkert en eller to som leser dette jeg har skrevet. Jeg kjente at jeg følte meg skikkelig gammel da jeg skreiv overskriften, men det er sannelig min hatt så sant som det er sagt. Tiden går veldig fort. Hva er ett år eller to i den store sammenhengen? Farlig lite. På godt og vondt.
Til neste gang, take care!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar