En bekymring mindre!

Lettere bekymret, kaldsvettende og nærvøs, satte jeg meg på banen, selvfølgelig i altfor god tid. Endte jo opp med å vente inne på Deli De Luca i altfor mange minutter - rakk også å gå på do, samt beskue naturen. Det var duket for jobbintervju.

Det gikk jo over all forventning. Jeg møter da han jeg skal på intervju med, som drar meg igjennom noen rom, før vi når kontoret hans, et relativt lite ett. Døren står åpen og før jeg setter meg sier jeg "skal jeg bare la døren stå åpen eller?", "ja, bare lukk den du..."...så mye for den:P

I løpet av et kvarter hadde jeg jobben! Det virket som om han hadde bestemt seg på forhånd for at jeg skulle få jobben og det var ingen som spurte om mine dårlige sider! Jeg som hadde pugget hva jeg skulle si! :P:P Uansett, jeg har da fått meg jobb som cafemedarbeider hos OAS (det samme som SiT i Trondheim) og skal jobbe på en cafe som heter ehh....ett eller annet...på Bussterminalen... Hygglig det, møte nye folk osv. Så nå har jeg endelig en bekymring mindre...det årna sæ for snille pika. Kanskje itj drømmejobben, men hvem har nå drømmejobben? Men peng e peng..=)

Jag vil fira....!!!