For skulle alt gå til helvete har jeg en karriere jeg kan sikte meg inn på. Kanskje ikke direkte ramle tilbake på/til, men i alle fall noe jeg tror jeg egner meg utrolig til. Nå tenker jeg du er rimelig spent. FRISØR! I allefall personlig frisør, og jeg bør vel spare de fleste for meg selv, så det blir vel min egen personlige frisør. Uansett- det er ikke verst.
Jeg tror det starta ganske tidlig. Allerede fra tidlig alder har jeg vært fascinert av disse hårtustene. Jeg har også vært av den oppfatning av at det ikke er noe hellig med håret og at det, heldigvis, vokser ut igjen. Dette har resultert i utrolig mange forskjellige lengder og farger oppigjennom. Jeg har vel ett par skrekkeksempler...jeg husker med gru, det var kanskje i 10. Jeg skulle da klippe m eg selv litt, ved hjelp av Arne Grete. Dette endte med at jeg ikke syntes hun klipte meg nok, jeg tok da ting i egne hender, bokstavelig talt, og det hele endte med lue den neste uka og 2 cm langt hår. Sånn kan det gå.
2. året på vgs ble jeg kalt noe så flatterende som gulrota. Det var da mitt første forsøk på å bleke håret. Det gikk med andre ord ikke særlig bra.
Etter dette har jeg vel hatt sånn passe lengde på håret, bortsett fra en liten periode med sort langt hår etter FHS. De siste årene har det vært kort som har vært saken, helst stripet, eller bleket. Og det har jo vært greit. Poenget kommer nå. Hvor mange frisørtimer jeg har hatt de siste 4-5 årene, tror jeg nesten jeg kan telle på ei hånd. Jeg pleide å gå til friøsren på Coop Mega på Voll. Frisørskola i TrHeim har fått noen besøk...ellers er det rimelig labert. Jeg har da bodd her i snart 4 mnd. Ingen frisørbesøk. Før dette en mnd på tur. Ingen frisør i utlandet....skumle greier. De kan jo være bedre enn meg:P
Sånn ser jeg da ut i dag...dessverre har jeg da ikke noe særlig til speil, slik at bakre del av hodet er et ubeskrevet blad.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar