Helt utrolig frekt og lite greit å stjele mobilen på nattbussen. Jeg blir så forbanna, både på meg selv, men også må frekke folk som ikke har noen hemninger, eller samvittighet for den saks skyld. En mobil er en ting, som ja, kan erstattes. Men uansett - helt utrolig hva folk får seg til å gjøre. I en stappfull nattbuss, fulle folk, ampre folk, er det ikke alltid like lett å vite hva som skjer. Jeg stiller også spørsmålstegn til politet, da jeg faktisk har ett oppringt nummer. Jeg tror at dette er noe de kan spore raskt opp, hadde jeg vært en annen person, en "viktigere" person, hadde vel de tatt seg tid til å sjekke ut dette. Men jeg er ikke viktig nok, så dette havner nederst i bunken og mobilen kan jeg vinke farvel til.
Det kjedeligste var vel filene jeg hadde på mobilen. Og det faktum at jeg føler ulykken forfølger meg. Enten er jeg bare veldig klumsete og lite observant, eler uheldig. Det er den 2 lommeboken jeg får stjålet i Oslo. Og det bare på et år. Det er helt utrolig. Det er det 3 visakortet jeg må fikse etter å ha blitt frastjålet det også. Og den tredje lommeboken jeg må kjøpe. Nå skal jeg kjøpe meg en liten safe tror jeg. OG jeg skal aldri bruke den sorte vesken på byen mer. Den har jeg mistet en mobil ut i fra tidligere. Heldigvis fikk jeg den tilbake, noen ærlige mennesker finnes heldigvis i dette landet. Men de ærlige menneskene er ikke de som stjeler på nattbussen og ringer til Marokko midt på natten. Faen sier jeg bare. At det går an. Og at det ikke finnes et snev av samvittighet hos folk. De prøvde seg også på flere på samme bussen, men kunne vel gå fornøyde hjem etter at de fikk sneket min ut av vesken i folkemyldret på bussen.
Filene er private. Det er bilder og filmer. Jeg synes sånn er ufattelig kjedelig. Det er vel det verste med å miste mobil og kamera o.l. og meldinger....i alle fall tenker jeg sånn at det er privat og ikke ment for andres øyne.
Det er også helt utrolig upraktisk. Nå takker jeg min bedre halvdel for at han jobber der han gjør, så det lo jo både simkort og mobil slengende hjemme. Så jeg kan ha kontakt med omverdenen. Men må dessverre kjøpe ny mobil (igjen), fikse nytt førerkort (igjen - det tok bare et halvt år sist gang, siden de er oppe på dagtid og jeg er på jobb på dagtid). Håpløst deluxe spør du meg. ÅÅÅ....vart så irritert, og lei meg...Typisk min uflaks at sånne ting skjer.
Så - uten lommebok og mobil...herlig..typisk min flaks! Og - i lommeboka lå så klart busskortet, som jeg nettopp hadde kjøpt. Heldigvis har jeg navn på kortet og kvitteringen på kjøpet hjemme. Så jeg satser på at jeg reiser med kvittering inntil videre og at jeg får refundert litt av beløpet. Jeg har jo betalt, så fanden inni meg har ikke tenkt å betale noe til Ruter før den 19.desember. Betalt er betalt.
Dette er vel det man kan kalle et gladinnlegg? Eller...vel, jeg skal komme sterkere tilbake neste gang.
Man skulle nesten ikke tro det gikk ann å miste alt på en gang. Eller - er dette et tegn på hvor materialistiske vi er? Det er jo ingen som har dødd eller blitt skadet. Det er bare ting...Men jeg tror nok jeg trenger ett par dager på å fordøye saken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar