Sjansen for at jeg kommer til å bli bestevenner med min nye nabo er vel ganske minimal etter morraskvisten radiospilling...jeg våkner klokka halv sju, en lørdagsmorra!!, av musikk, som ikke bare står såvidt på, neida, men denne musikken står høyt på og det ljomer og rister i veggene. Hun vi leier av har da sagt til meg at det ikke er særlig lytt og at hun aldri har vært plaget av naboene. Jøssenavn tenker jeg, enten er dama dauhørt eller så liker hun å høre musikk igjennom det som for meg synes som pappvegger...
Uansett - jeg slenger på meg noen filler og går relativt rolig og behersket ut i gangen, lytter litt og konstaterer at det må være rimelig høyt volum på tvn eller radioen. Jeg ringer da bestemt på før jeg banker resolutt på, rolig og svakt. Jeg ringer på ett par ganger til, tenker at vedkommende som tydlig har vært våken nok til å slå på TVn også må være våken nok til å komme til døra. Men neida..ingen kommer, jeg lytter ved døren, ingen fottrinn, bare høy, irriterende musikk. Det er nå det begynner å svartne litt for meg...jeg ringer på, hissig, flere ganger på rad. Ingen respons. Jeg banker på, litt hardere denne gangen og mer bestemt, men da heller ikke dette hjelper, sukker jeg og går tilbake til leilligheten vår.....jeg går ett par runder rundt meg selv før jeg bestemmer meg for å banke på igjen. Jeg kan være ganske bestemt når det gjelder. Denne gangen treffer fingeren ringeklokka som et maskingevær, ringeklokka går av konstant...ring, ring, ring...men ingen kommer - det er nå jeg tar knyttnevnen min og deljer den i døra. Nå er jeg rimelig irritert. Hvorfor kommer det ingen? Enten er denne personen a: død eller b: døv. Om sistnevnte er døv, skjønner jeg kanskje den høye musikken, men om personen er a: synes jeg det er litt ekkelt å tenke på.
Da ingen åpner denne gangen heller, tar jeg ei notisblokk, skriver en mer eller mindre høflig beskjed om bråk på lørdagsmorgener...jeg håper "dette ikke er en vane" og vil informere om at jeg ikke har noe i mot radio, så lenge det er på vanlig tidspunkt, med et vanlig volum. Jeg henger denne på døra og tenker at dette var starten på et fantastisk naboskap!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar