Der man er nyinnflytta, uten jobb og egentlig rimelig blakk. Middels kjent med Oslo og har en, enda, middelmådig, begrensa bekjentskapskrets. Der hvor man får avslag på pinlige jobber og hvor man bor i en liten leillighet.
Alt dette er ting man på en måte setter litt til side og glemmer når man sitter på en cafe en eller annen plass i verden og skriver et lite innlegg om det...det er slike ting man glemmer når man er ute og reiser, ting man glemmer når man alltid har tatt slike ting for gitt. Vel, reality kicks back og jeg må finne meg jobb fort som faen. Det hjelper at jeg har et intervju på onsdag...det hjelper ikke at jeg har ei mor som jobber på sosialkontor og maser som et lokomotiv på meg for at jeg må finne meg jobb og at JEG, jeg som er ferdig utdannet allmenlærer burde søke slike jobber også. For, som du vet Elisabeth, så er jo praksis noe de vil etterspørre...men jeg vil ikke, jeg blånekter å jobbe som lærer. Ærlig talt skjønner jeg på en måte ikke hvorfor jeg utdannet meg til lærer, jeg har aldri ønsket å jobbe som lærer heller. Velvel, det er vel ikke alle valg vi tar her i livet som er så forbanna gjennomtenkte heller. Dette er et at mine, mindre gjennomtenkte valg. Det tok bare tre år å komme dit hvor jeg er i dag også...mer eller mindre utdannet men likevel på bar bakke. Uten jobb - men med aspirasjoner og ambisjoner, akkurat det denne bloggen tilsier. Det vil vise seg om jeg får meg en jobb til uka eller ei...uansett så ordner det vel seg alltids....
Jeg liker heller tanken på å sitte på en cafe en eller annen plass i verden, skrive et innlegg om alle de bekymringene som venter meg når jeg kommer tilbake til virkeligheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar